Reversert Weeding

Det er ingenting som er mer humørdrepende og som ødelegger humøret mer når man holder på med vinyl enn når man skal kutte små greier, og det flyr småbiter over alt når man skal weede. Og man må rekutte og rekutte for å få alle delene man trenger til slutt..

Jeg har laget en liten videosnutt som forklarer gangen i reversert weeding, en teknikk man absolutt bør bruke på de aller minste tingene man lager..

Så.. Værsågod!

Det man gjør er når man er ferdig å kutte, før man har tatt bort noe som helst,så legger man transfertapen over hele designet og skraper godt!

Så fjerner man backingen og weeder rett fra transfertapen! Da blir de små delene liggende på tapen og man slipper at de flyr over alt!

Supersmart!

Vinyl: Oracal 651
Siser Weeding tool
Transfertapen er av ukjent opphav, jeg husker rett og slett ikke.

Denne skulle ikke være nødvendig..

Men det ser ut til at å gå rundt med sånn «propaganda» kan være viktig allikevel.

Det eksisterer til min forundring, fortsatt holdninger som gjør at man brått kan føle seg litt mindre viktig, og litt mindre verdt. Holdninger om at man som hunnkjønn ikke kan gjøre en like god jobb, ikke pga manglende kunnskap, eller mindre styrke, eller holdninger. Men FORDI man er dame. Og bare det.

Så, som en «hyllest» til menn som pusher 60, og som mener at man må være mann for å utrette noe her i verden, ble denne til i går.

Og mens jeg laget denne ble det laget en liten timelapse video av weedinga av vinylen, jeg elsker sånne videoer! Tilfredstillende 😉

Og om du trenger infor om hva patriarki er så kan du lese mer her. Og jeg vurderer å kjøre en fullblown feministkolleksjon i vesker, for dette er da vitterlig helt moldbo i 2019!!

Black Week, Black Month og Julekalendere som starter i November

Altså…

NÅ MÅ FOLK SNART BEGYNNE Å RESPEKTERE KALENDEREN! Eller så går jeg ut av mitt gode skinn! Hva feiler det verden liksom?
Kall det gjerne et ilandsproblem, men kvattaføkk?

Black Friday er opprinnelig fredagen etter Thanksgiving som skal være dagen man kickstarter årets julegavehandel. Og det er jo det det skal være, en DAG der man gir gode tilbud til kundene sine for å oppmuntre til julegavehandelstart.

Men handelstanden er jo seg selv lik, men nå føler jeg det blir dratt litt langt 😛
Det er Black Week og Black Month så langt øyet kan se og jeg synes faktisk det ødelegger mer enn det gjør godt. Jeg synes faktisk det er direkte ødeleggende for det som i utgangspunktet skal være en gøyal handledag. (om det er så fornuftig i dagens forbrukersamfunn er en annen sak, men det kan jeg skrive om en annen gang)

Det er liksom som om vi mennesker ikke har tålmodighet til å vente på noen ting lenger. Jeg ser adventskalendere som starter i november, butikkene har hatt julevarer siden september og nå er det som i utgangspunktet være en enslig fredag blitt klint utover til å vare hele november.

Det er liksom litt sånn at, javel, jeg fikk lyst på jul i oktober, ja men da bare fikser vi det sånn da!
I stedefor å faktisk innse at nei, det er ikke jul i oktober, man må, til tross for at det er en kjip ting VENTE til det står desember på kalenderen før det blir jul.
På samme måte som at man må vente til 29. november før man kjører igang sitt BLACK FRIDAY SALG, selvom å tjuvstarte før kan være både tilfredstillende og fristende. Så er det gøyest for alle om man bare venter!

For konsekvensene av Black Week og Black Month og Black Whatever er ikke bare at det mister sin egen mening, men det går også knallhardt utover de små.
De fine, små, VIKTIGE nisjebutikkene vi har, både på nett og i fysisk form. De som ikke har store innkjøpsavtaler, og mange butikker.
Nisjebutikkene kan faktisk ikke være med å kjøre i gang tidenes salg, de har ikke verken økonomi eller innkjøpspriser til å kunne gi 40-50-60% avslag, de har heller ikke økonomi til å selge med tap, som enkelte av de store kjedene faktisk gjør.

Det finnes dem som frykter at de faktisk bare må gi opp butikken sin pga dager som denne, fordi det ikke lenger er EN dag, men en hel måned. Og det er jo helt nitrist, uten de fine nisjebutikkene som tilbyr de fine, unike greiene så blir det utrolig kjedelig!

Jeg kjenner at jeg sliter med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre dette fredagen, skal jeg prøve å kaste meg med kalaset, eller skal man la være? For meg og mitt lille «hjertebarn» har ikke så mye å tjene på å kjøre salg denne dagen, men kanskje finner jeg på noe lurt allikevel. Vi får se.

Hva synes du om Black Friday galskapen som råder i November?

Fresh Wool

Den er god den følelsen altså, av ny ull i nøster, som dukker opp i posten, og bare skriker etter å bli en god, varm genser.

Jeg har siden sommerferien startet strikket på Melkegenseren, den skulle i mitt hode bli ferdig i løpet av de ukene vi var på tur, men jeg må bare si LOL.. Jeg fikk strikka ferdig bolen og startet såvidt på armene før jeg gikk så drittlei jeg pakka ned alt og lot det stå. Helt til nå de siste ukene, da tok jeg meg sammen og gjorde ei aldri så litta innsats og jeg har vel igjen 7 cm eller noe på ermene.

Men ble lei igjen..

Men strikking er jo egentlig litt gøy da, så jeg ville ikke bare legge det bort og ta en pause igjen, så jeg kasta meg først over boka som jeg fikk i posten for litt siden, Villmarksgensere 🖤

Bildekilde: ValleyKnits Blogg

…og fant en jeg hadde skikkelig lyst på!

Før jeg kasta meg på internetten og fant garnet jeg trengte.

Jeg var egentlig ikke tenkt å kaste meg på internetten, jeg var egentlig tenkt å gå på garnbutikken å kjøpe garnet, men når ingen av de lokale butikkene hadde inne Vamsegarn fra Rauma så ja, da måtte man ha internettn allikevel da.

Og guahmæi så gøy det er å strikke med tjukke pinner igjen! Når man strikker på en halvtime like mye som man på melkegenseren klemte ut på en hel kveld så går det unna, jeg 🖤 tjukke pinner!!

Denne godsaken her kommer til å bli perfekt for fjellturer både på vår og høst, og går det som jeg har lyst skal vi jo ha oss endel netter i telt i vår også. Og med vi, mener jeg jeg og ungene, kanskje.. Muligens det blir bare jeg. Og minstemann.. Who knows, JEG vil iallefall prøve telt livet! 😉

Og synes du strikkenettet er awesome, send gjerne en mail så for å bestille! (da blir det dog uten skrivefeil altså)
// reklame for egen eplenikkers

And so it begins..

Winter is coming..

Det var søndags morgen. Klokken var litt over 6.
Det var kaldt ute.. Det var farsdag… Og mor var så trøtt hun så engler og demoner over alt. Og en pode som hadde rotet, makket, sutret og vært halv-våken i et par timer allerede.
Mor i huset lurte litt på hvor lenge det er mulig å overleve på de mengdene søvn hun faktisk får før det på alvorlig vis får konsekvenser for både de kognitive evnene og litt til. Er det egentlig lov å kjøre bil på så lite søvn?

Og der.. Ut av intet skjedde det magiske..

En liten pode, i det vi skulle trø oss ut av senga, legger seg til og sovner igjen..

For et lykketreff, dette skjer aldri. Og iallefall ikke på en dag der man faktisk kan legge seg ned å slumre videre.

Når den magiske timen var over, så viste klokka 9.30 (!!!), pappaen som egentlig skulle få frokost på senga var stått opp for lengst men følelsen av å være sånn middels uthvilt gjorde at det var så verdt det.
Pode og mor sto opp, gikk ned og startet dagen.

Men alt har sin pris.
Den lille herremannen ville ikke ha frokost, ikke skulle han ha drikke, og ikke ville han annet enn å sitte i sofaen, helst med en ipad i fanget. Og her begynner man å få en magefølelse på hva som er på ferde, for er ikke den panna litt varm?
Neeh.. Han er sikkert bare groggy..

Men en mors magefølelse tar sjelden feil, så tempen ble målt og JAKKPÅTT!! 39,5 i feber, og man skjønner plutselig HVORFOR den lille mannen følte for å slumre litt på morgenen.

Needless to say, det ble en ekstremt slapp søndag. Og nå sitter vi her, på en mandags formiddag, og slurper litt smoothie, mens vi runder YouTube. Jeg målte akkurat tempen igjen, 38 blank, så da er dette ikke over i dag heller.

Og det er vel gjerne sånn den begynner, vintersesongen, med all slags syke, dårlig form, sykedager som blir til dager med grå masse med snørr, tårer, feber og paracet.

And so it begins.

Når blodet fryser til is..

Den starta så fint, den fredagsmorgenen. Der jeg superstolt sto å tok et bilde av morgensola, og jeg var på jobb faktisk før jeg skulle begynne, det er ikke så ofte det skjer i livet mitt, som innebærer skolebarn og levering i barnehage. Men nok om det.. Jeg var iallefall presis!

Utenfor jobb, klokka 07:54 – fredags morgen..

En fornøyd June trippet avgårde mot ytterdøra, får en snap fra ei venninne, jeg forstår egentlig ingenting, det er bare babbel. Og i det jeg skal skrive å spørre hva som skjer, så ringer hun.. Og jeg tar telefonen og svarer HEEEEEI ❤︎, og i det det kommer lyd fra andre enden så fryser blodet mitt til is.

For det er ikke annet enn lyden av sorg og redsel som er i andre enden, sorg og redsel uten pust, det var primalgråt så hjertet mitt sluttet å slå.

Det viser seg, når hun bit for bit, klarer å fortelle, at hun har tatt med seg de 4 valpene på 6 uker, valpemammsen og et par hunder til på fjellet, og ved et forferdelig uhell så hadde ett av nøstene klart å ramle i elva. Ei elv som var stri av regnvann og fullt av store steiner.

Turen til fjellet

Jeg klarte ikke annet enn å løpe tilbake til bilen, og kjøre dit hun var. Jeg måtte jo være der, å hjelpe til!
Fikk ringt rundt, fortalt at jeg nok kom «litt» seint på jobb, og at jeg ikke helt visste når jeg kom tilbake. Møtte takkoglov forståelse ❤︎

Etterhvert får hun samlet tankene og jeg får en telefon om hvor det kan være lurt at jeg begynner å gå oppover elva.

Og sånn begynte den kjipeste fjellturen i mitt liv.

Naturen er awesome! Og fargene nå er nydelige ute, men dette terrenget og i dette ærendet var det lite som ga meg sjelefred. Dette var bare vondt og vanskelig, og egentlig visste jeg ikke helt hva jeg lette etter heller. Var det et lite, vått nøste som satt forvirret i en busk? Eller var det noe helt annet.
Jeg håpte veldig på det første, veldig lenge, men etter som tiden gikk så må en vel innrømmet at håpet i magen ble tyngre og tyngre..

Etter hvert fikk jeg klort meg oppover elveleiet i sakte tempo, helt til jeg møtte de andre som hadde gått fra andre enden. Sammen gikk vi opp igjen og leita litt mer grundig rundt der lille bamsen hadde ramla i vannet, men ingen tegn til noe som helst.

Turen tilbake

Jeg hadde uansett bilen min parkert nede ved der jeg startet, så jeg tenkte at jeg like gjerne kunne gå ned igjen til bilen på andre siden av elva, og den var dessuten såpass steinete og grunn over store områder nedover et lite stykke etter fall-stedet så at den lille bamsen skulle blitt skylt helt ned til der jeg starta var ganske utenkelig. Så jeg hadde jo håpet… Enda…

Vandret nedover i et utrolig ekkelt terreng, alene i front, de andre et godt stykke bak, jeg kjente at dette var en så vanskelig situasjon at jeg egentlig syntes det var helt greit å gå alene. Det var kaldt, vått og vindfullt.

Jeg kan tenke meg at jeg hadde gått kanskje 200 meter, hadde kommet til en et sted der det var en liten samling steiner der ute, midt i elva. Og i sidesynet ser jeg det jeg jeg ønsket å finne men ikke ville skulle være resultatet.
Der.. Ute på en stein, midt i den strie strømmen med iskaldt vann, ligger en livløs liten krabat.

Og der.. På et lite blunk igjen, så fryser blodet mitt til is.

Jeg vet ikke helt hva som driver meg, frykten for at den lille pelsbamsen skal bli skylt videre å bli borte kanskje, men jeg tar sats og gjør vel egentlig et forsøk på å gå på vannet tror jeg. Lite vellykket for plutselig står jeg med fossende isvann til midt på låret, og en strøm som egentlig ikke har tenkt å la meg stå spesielt stødig. Jeg klatrer og karrer meg bort ut til den lille dotten, og får tak i han. Jeg klarte det, jeg føler en lettelse over at vi har fått en ende på det, og en stor sorg over at det var jo ikke sånn det skulle ende, helt på samme tid.

Jeg karrer meg tilbake til elvesiden, støvlene fulle av vann, dunjakka steintung av vann, og den lille vennen i armene mine ble bare tyngre og tyngre han og.

Jeg tror jeg klarte å gi et slags signal før jeg løp i vannet, de hadde fått med seg at jeg løp i elva, men når jeg kommer gående med valpen så ser jeg hun knekker sammen av sorg i lyngen.
Helt knust, og det var (og er) så vondt å være vitne til. Hun her lever, ånder og har hund langt inn i sjela, dette her er så vannvittig, hinsides og ekstremt urettferdig.

Vi prøver litt gjennoppliving, selvom jeg vet det ikke nytter så skal intet være uprøvd. Mirakler har skjedd før var vel egentlig tanken min, men det var så altfor seint, desverre.

Turen tilbake til bilene ble lang, og nå begynte jeg å kjenne hvor kaldt vannet jeg hadde hoppa i egentlig var og føttene hylte av smerte. Men jeg måtte bære valpen frem til bilen, mens de andre hjalp til med å få henne tilbake til bilen.

Noen dager senere

Nå har det gått noen dager, ting er litt mer på avstand, men allikevel altså, denne opplevelsen har virkelig satt sine spor.

En liten venn, helt i begynnelsen på det som skulle bli et langt og lykkelig hundeliv.
Bare på en vipps så var det borte.

Lille vennen ❤︎❤︎❤︎
Sov godt ❤︎

For å lese Beathe sin historie har hun skrevet hvordan hun opplevde det her.

Runde – 2.0

Yet another tur… Til den fine øya ytterst i havet! ⛰🏔

Denne gangen med mammsen med, hun har ikke vært her før, og etter vi hadde forrige tur ytret hun ønske om en tur ut. Og så ble det da, forrige søndag.

Ca 7 grader i lufta, blå himmel og strålende sol!

Denne gangen kurset vi oss mot Runde Fyr, vi gikk ikke ned i «krysset» der, men tok av mot Rundebranden i stedefor. Magisk utsikt altså!
God utsikt ned mot fyret, men det lå sånn i skyggen og det var veldig kaldt alle andre steder enn i direkte sollys denne dagen så vi har den til gode 😉

Det ble ikke tur ned til selve fyret denne gangen, men det er greit å fortsatt ha en grunn for en tur til senere.

Varierende motivasjon på folket sånn jevnt gjennom turen, men totalt sett så kom vi oss helskinnet gjennom det, og det ble en tur på ca 5 km totalt.

Og fra toppen av Rundebranden og ned gikk minstemann på 2 år HELT selv, hele veien, jeg er så imponert!

Nydelig tur, fine folk, nydelig vær, fantastiske unger og flink bisk!
God søndag ☆❤︎

Rjåhornet – Herøy

598 moh.

En av de høyeste toppene på Gurskøya, nytt og ukjent terreng. Dette var en tur jeg hadde gledet meg til altså!

Finfin høstferiedag, oppholdsvær men ikke strålende sol, 8 grader i lufta og god motivasjon. Begge ungene ble med FRIVILLIG samt et søskenbarn også. Så tursekkene ble pakket og jeg og tre kids var klar for avgang.

Vi valgte ruta som starter fra Djupvik, den skal være den minst krevende ruten, og på skiltet nede står det 3 km til toppen. Fitbit`en min er ikke helt enig og klokket inn 4 km når vi nådde toppen så hva som er reelt her er jeg litt i tvil om.

Man kan nok lett bli litt motløs, for det ser både langt og tungt ut når man kommer seg gjennom skogen og begynner på selve fjellet, men det er overraskende lite bratt. Det er fine distanser med ganske grei helling å gå i med et partre brattere partier sånn innimellom, dette er det landskapet jeg elsker å gå i!

Vi så utrolig mange sånne små pelsete kompiser både opp og ned, og etter litt googling har jeg funnet ut at det nok er det som kalles Bringebærspinner, mye søtere som larve enn som ferdig «sommerfugl» iallefall! *urk*

Men veien går gjennom nydelig landskap, det er små bekker, steiner man kan hoppe på, og man vandrer forholdsvis lett frem og opp, bare helt nydelig!

Så deilig å nå toppen at man faktisk dobler seg selv i antall!
Utsikt mot Tjørvåg og det som ser ut som verdens ende.

Belønning på toppen er selvfølgelig kaffe, (saft) kjeks, litt frukt og det å sitte i le og bare nyte den fantastiske utsikten før man starter på den litt lettere turen ned, med ekstra stolthet over at man faktisk KLARTE det i sekken.

Totalt var vi ute på tur i 4 timer, totalt litt i overkant av 8 km på klokka, noe som nok ble litt i lengste laget for et par av ungene, men vi klarte det! Og det er vi skikkelig, skikkelig stolt over!

Ramen – for første gang

Lørdagsmiddagen her i huset pleier å være enkel, det går i taco, pizza, nachos, biffsnadder, taco, pizza, nachos, biffbaguett.. Ja du skjønner tegninga..

Iallefall det siste året har jeg vært så sykt matlei. Matmølla har gått rundt men det har vært lite inspirerende kokkekunst foråsirresånn!

Så i det siste har jeg snoka litt mer rundt på Matprat enn vanlig, og funnet masse awesome oppskrifter som jeg prøver ut litt sånn nå og da, og nå i helga ble det altså prøvd å lage RAMEN.

Dette er jo en rett som krever det iallefall jeg synes er en anseelig mengde ingredienser, og det tar tid. Men her var det verdt det altså. Dette var snyta godt!

Noen mesterkokk eller matblogger er jeg nok ikke, men denne måtte jeg dele allikevel.
Det er noen ingredienser som kan være litt tricky å få tak i, blandt annet sitrongress og misopaste.
Misopasten HADDE de faktisk på den lokale Asiamat sjappa men sitrongress fant jeg ingen steder, så det ble brukt litt raspet sitronskall i stedefor, det gikk helt fint.

Og brothen (som det så fint heter, kan du småkoke så lenge du kan, men tidsbruken som står i oppskriften går også helt fint.

Så.. Har du litt god tid en dag, så anbefaler iallefall jeg at denne kan gies et forsøk. Kjempegodt, og sunt er det og!

Oppskrift til 4 porsjoner:

  • 2 stk kyllingfilet (à 120 g)
  • ½ ts salt
  • ¼ ts pepper
  • 1 ss margarin til steking
  • 2 ss chilipasta (sambal oelek)

Kraft/Broth:

  • 2 stk finhakket rød chili
  • 3 båter finhakket hvitløk
  • 1 ss olje til steking
  • 1½ l konsentrert kyllingkraft
  • 1 stk stjerneanis
  • ½ stk sitrongress ,delt i to
  • 2 ss revet frisk ingefær
  • 2 ss soyabønnepasta (misopaste)

Tilbehør:

  • 4 stk egg
  • 160 g egg eller hvetenudler
  • 2 stk i tynne strimler gulrot
  • 4 stk finsnittet vårløk
  • 2 ss finhakket frisk koriander

To do:

Fres chili og hvitløk i en varm kjele med olje. Ha i kyllingkraft, stjerneanis, sitrongress, revet ingefær og soyabønnepasta. Kok opp, skru ned varmen og la kraften trekke mens du forbereder resten.
Og har du ekstra god tid, så gjør du dette trinnet og lar det småkoke så lenge som mulig før du begynner med de neste stegene.

Kok egg, de skal være nesten helt hardkokt, avkjøl, skrell dem og del dem i to.

Kok nudler så vidt møre i en stor kjele med vann etter anvisning på pakken, ca. 4 minutter. Hell av kokevannet.

Krydre kyllingfilet med salt og pepper. Ha margarin i en varm stekepanne. Når margarinen slutter å bruse, legg kyllingfiletene i pannen og brun dem i 2 minutter på hver side. Etterstek på lav varme under lokk i ca. 4 minutter. Pensle med chilipasta, skru av varmen og la filetene hvile et par minutter før du skjærer dem i skiver.

Fordel nudler i porsjonsskåler. Legg kyllingfilet i skiver, to halve egg, litt gulrot i strimler og finhakket vårløk i hver skål. Hell kraft over i skålene og dryss over finhakket frisk koriander.

KILDE: Matprat.no


Oktober er rosa, men hjelper det med hjerter?

Slutt opp daaaa!

Så var det den tiden på året igjen da dere, der man får innboksen peppra med oppfordringer om å sette et hjerte på veggen sin i solidaritet med alle de kvinnene som har hatt, kommer til å få kreft eller er pårørende til en kreftpasient.

Jeg skjønner jo at dette er godt ment, det er ikke det. Men tenk over det, hva tror du egentlig at du løser med å spamme ned vennenlista dine med hjerter? Og hjelper det egentlig at kun kvinner «vet om» dette?

Jeg føler egentlig at dette bare gjør mer vondt enn godt, for hva sitter man egentlig igjen med etter å ha gjort dette? Bedre samvittighet?

Så jeg har laget en aldri så liten liste da, over hva du kan gjøre i stedefor, for å faktisk støtte kreftsaken.

Bildet er lånt fra kreftforeningen sine sider.

Ting å finne på for å støtte kreftsaken:

  1. Doner penger, gjerne så det merkes, det kan du enten gjøre ved å bruke Vipps, Klikk «Kjøp og betal» og send ditt beløp til nummer 2266 eller sette inn på kontonummer 7001 09 88592 .
  2. Du kan kjøpe en rosa sløyfe her!
  3. Du kan støtte HEGEPROSJEKTET, da får du ett awesome bilde i retur du kan henge på veggen.
  4. Delta i Rosa Sløyfe løpet! Trim og en god sak i samme handling. ÅSÅM!
  5. Send SMS med kodeord ROSA til 2277 (80 kr)
  6. Eller handle et annet produkt i nettbutikken deres.
  7. Du kan også, om det stikker dypt nok starte din helt egne innsamlig.

Det var iallefall en kjapp, liten liste. Det finnes nok uendelig flere måter å støtte Kreftforeningen sitt viktige arbeid på.
Men dette NYTTER iallefall! Så uendelig mye mer enn et hjerte på Facebook. Så da tenker jeg at jeg avslutter som jeg startet..

Slutt opp daaa…