Folk Altså…❤︎

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er så uendelig takknemlig for dere gode sjeler.

For som de fleste vet, så startet jeg opp Eplenikkers sin fysiske butikk/et slags showroom 17. februar. Egentlig noen uker for tidlig, da planen egentlig var 2. eller 3. uka i mars, men tilfeldighetene ville det bare sånn til at 17. februar ble en fin dag.

Det var kaker, NRK og åpningsdag, det var folk, familie og venner. Og meg, som hadde trua på at dette skulle gå finfint. Kreativt verksted, der jeg skulle sy, skape, designe og gjøre meg et slags levebrød. Men det var før. Før koronane kom og bare «Nope». Omsetningen min har gått fra «dette skal nok muligens gå bra!» til «har ikke råd til smør på skiva en gang» sånn ca.

Så i desperasjonen (og depresjonens) navn her en morgen tok jeg til internett. Jeg gjorde noe som jeg syntes var utrolig flaut, men når man ikke har noe å tape, sånn bortsett fra bedriften sin da, så gjør man de rareste ting.

Jeg oppretta en Spleis. En Eplenikkers-spleis.

Og fok har begynt å støtte den! Første dagen sjekka jeg hyppig og måtte felle noen tårer hver eneste gang. Folk er rause! Innmari rause!
Og jeg har kun delt den på facebook! Folk altså ❤︎❤︎

Det er fortsatt litt igjen til målet, for det koster med lokale, strøm og sånne ting, og om du har lyst å bidra med en tier eller tre (eller mer eller mindre) hadde jeg satt utrolig stor pris på det! Og om du kan dele hadde det også vært flott, men ingen tvang 😉

Egenlig ville jeg bare takke.. Folk.. Som stiller opp når man virkelig er langt nede, og egentlig ikke ser noen annen utvei enn å pakke sakene, nå har jeg iallefall håp om at man som lite enkeltmannsforetak kanskje kommer seg gjennom dette og får fortsette på andre siden av denne koronaen som bare kom å snudde opp ned på alt

❤︎

Her er linken til spleisen! Igjen.. 😉

No Cow Was Milked For This (NiceCream)

Jeg har lest om den i forskjellige grupper, sett bilder i forskjellige varianter, og tenkt at.. Hmm.. Denne må jeg prøve!
Men allikevel har alltid de overmodne bananene alltid ligget litt for lenge til at de kunne brukes, i stedefor at jeg har rukket å delt dem opp å hivd dem i fyseren.

Men dette er altså et P E R F E K T bruksområde for overmodne bananer. Del de i biter og hiv de i fryseren! Og husk å gjøre det hver gang!

Når de er gjennomfrosne så kan du faktisk lage en njudelig god is!

GRUNNOPPSKRIFT:
3 bananer
1 ts vaniljesukker


Ha bananer og vaniljesukker i en foodprossesor, og kjør i gang. Først vil du oppleve at bananene blir en slags kornete masse, men etter noen minutter vil du oppleve at den blir en myk jevn masse som ligner på softis! Og DA Ladies & Gentlemen, er isen ferdig.

Dette er nok is for 2 storspisere (eller 4 småspisere) men for meg alene endte det opp med en stor klatt i fyseren i tillegg gitt.

Men dette er en genial grunnoppskrift!
Mulighetene er uendelige! Du kan tilsette kakao, frossen frukt og bær, peanøttsmør osv. Alt etter hva DU synes er best!

Lykke til! You got this! 😉

Oi! Her skjedde livet!

Jeg som skulle bli sånn flink blogger og greier, fortelle om alt som var både nyttig og unyttig. I tillegg til alt i mellom. Men så skjedde livet og skrivingen forsvant.

Men nå er vinteren offisielt over (på kalenderen iaffal) og det er faktisk lyst ute når jeg slår opp øynene så da kan man iallfall kanskje få tilbake litt lysere tanker og mer energi.
For ting har iallfall skjedd i løpet av februar kan man si!

Jeg mista jo jobben før jul og skulle jo i utgangspunktet jobbe der ut februar, men universet ville det annerledes og jeg endte med å jobbe kun ut Januar. Det var egentlig litt kjipt, men what to do liksom?

Jeg ble dytta i ryggen hardt nok til at jeg har tatt mitt livs største sats og starta for meg selv. Det er helt hinsides skummelt. Jeg har nå en bedrift med faste utgifter og det er ikke noe jeg har drømt om noen gang, men nå som jeg er i gang er det utrolig gøy og givende! Nå er målet og kunne gi meg selv min første lønning, men det er nok et stykke frem til dit altså.

Men som sagt, februar ble hektisk, det ble oppussing av lokale, det ble innkjøp av litt varer samt storproduksjon av ting til åpningen som var 17. februar. Jeg har aldri jobbet så hardt med noe, noen gang.

Og det ble i overkant mye oppmerksomhet også, spesielt for ei som ikke er så glad i sånt. Men hva gjør man da? Når man trenger publisiteten? Man stiller opp allikevel 😛

Det har i tillegg vært lokalavis og tilogmed lokalavis fra der man kommer fra og ikke bor lenger 😉
Jeg har aldri tenkt over at det jeg driver med og mitt konsept er så himla spesielt, men når jeg ser oppmerksomheten det fikk så må jeg vel kanskje innse at det er litt sært lell 😛

View this post on Instagram

Unboxing ✌🏼

A post shared by J u n E // Eplenikkers (@eplenikkers) on

Nå har jeg det meste på plass tror jeg, og er klar for å komme enda mer i gang. Responsen de første to ukene etter åpning har vært utrolig fin! Jeg har blitt tatt supergodt i mot. Jeg trenger selvsagt MER salg men jeg håper jo at jeg blir mer og mer lagt merke til og brukt etter hvert, og jeg håper også at jeg skal få tid til å sy mer produkter til butikken, selv om det er bestillinger jeg helst vi ha så er det vel kanskje greit å ha noe utstilt også 😉
Jeg er iallfall i gang!

Send gjerne ei litta epost om du også kunne tenkt deg et Eplenikkers-plagg!