Oi! Her skjedde livet!

Jeg som skulle bli sånn flink blogger og greier, fortelle om alt som var både nyttig og unyttig. I tillegg til alt i mellom. Men så skjedde livet og skrivingen forsvant.

Men nå er vinteren offisielt over (på kalenderen iaffal) og det er faktisk lyst ute når jeg slår opp øynene så da kan man iallfall kanskje få tilbake litt lysere tanker og mer energi.
For ting har iallfall skjedd i løpet av februar kan man si!

Jeg mista jo jobben før jul og skulle jo i utgangspunktet jobbe der ut februar, men universet ville det annerledes og jeg endte med å jobbe kun ut Januar. Det var egentlig litt kjipt, men what to do liksom?

Jeg ble dytta i ryggen hardt nok til at jeg har tatt mitt livs største sats og starta for meg selv. Det er helt hinsides skummelt. Jeg har nå en bedrift med faste utgifter og det er ikke noe jeg har drømt om noen gang, men nå som jeg er i gang er det utrolig gøy og givende! Nå er målet og kunne gi meg selv min første lønning, men det er nok et stykke frem til dit altså.

Men som sagt, februar ble hektisk, det ble oppussing av lokale, det ble innkjøp av litt varer samt storproduksjon av ting til åpningen som var 17. februar. Jeg har aldri jobbet så hardt med noe, noen gang.

Og det ble i overkant mye oppmerksomhet også, spesielt for ei som ikke er så glad i sånt. Men hva gjør man da? Når man trenger publisiteten? Man stiller opp allikevel 😛

Det har i tillegg vært lokalavis og tilogmed lokalavis fra der man kommer fra og ikke bor lenger 😉
Jeg har aldri tenkt over at det jeg driver med og mitt konsept er så himla spesielt, men når jeg ser oppmerksomheten det fikk så må jeg vel kanskje innse at det er litt sært lell 😛

View this post on Instagram

Unboxing ✌🏼

A post shared by J u n E // Eplenikkers (@eplenikkers) on

Nå har jeg det meste på plass tror jeg, og er klar for å komme enda mer i gang. Responsen de første to ukene etter åpning har vært utrolig fin! Jeg har blitt tatt supergodt i mot. Jeg trenger selvsagt MER salg men jeg håper jo at jeg blir mer og mer lagt merke til og brukt etter hvert, og jeg håper også at jeg skal få tid til å sy mer produkter til butikken, selv om det er bestillinger jeg helst vi ha så er det vel kanskje greit å ha noe utstilt også 😉
Jeg er iallfall i gang!

Send gjerne ei litta epost om du også kunne tenkt deg et Eplenikkers-plagg!

Denne skulle ikke være nødvendig..

Men det ser ut til at å gå rundt med sånn «propaganda» kan være viktig allikevel.

Det eksisterer til min forundring, fortsatt holdninger som gjør at man brått kan føle seg litt mindre viktig, og litt mindre verdt. Holdninger om at man som hunnkjønn ikke kan gjøre en like god jobb, ikke pga manglende kunnskap, eller mindre styrke, eller holdninger. Men FORDI man er dame. Og bare det.

Så, som en «hyllest» til menn som pusher 60, og som mener at man må være mann for å utrette noe her i verden, ble denne til i går.

Og mens jeg laget denne ble det laget en liten timelapse video av weedinga av vinylen, jeg elsker sånne videoer! Tilfredstillende 😉

Og om du trenger infor om hva patriarki er så kan du lese mer her. Og jeg vurderer å kjøre en fullblown feministkolleksjon i vesker, for dette er da vitterlig helt moldbo i 2019!!

Fresh Wool

Den er god den følelsen altså, av ny ull i nøster, som dukker opp i posten, og bare skriker etter å bli en god, varm genser.

Jeg har siden sommerferien startet strikket på Melkegenseren, den skulle i mitt hode bli ferdig i løpet av de ukene vi var på tur, men jeg må bare si LOL.. Jeg fikk strikka ferdig bolen og startet såvidt på armene før jeg gikk så drittlei jeg pakka ned alt og lot det stå. Helt til nå de siste ukene, da tok jeg meg sammen og gjorde ei aldri så litta innsats og jeg har vel igjen 7 cm eller noe på ermene.

Men ble lei igjen..

Men strikking er jo egentlig litt gøy da, så jeg ville ikke bare legge det bort og ta en pause igjen, så jeg kasta meg først over boka som jeg fikk i posten for litt siden, Villmarksgensere 🖤

Bildekilde: ValleyKnits Blogg

…og fant en jeg hadde skikkelig lyst på!

Før jeg kasta meg på internetten og fant garnet jeg trengte.

Jeg var egentlig ikke tenkt å kaste meg på internetten, jeg var egentlig tenkt å gå på garnbutikken å kjøpe garnet, men når ingen av de lokale butikkene hadde inne Vamsegarn fra Rauma så ja, da måtte man ha internettn allikevel da.

Og guahmæi så gøy det er å strikke med tjukke pinner igjen! Når man strikker på en halvtime like mye som man på melkegenseren klemte ut på en hel kveld så går det unna, jeg 🖤 tjukke pinner!!

Denne godsaken her kommer til å bli perfekt for fjellturer både på vår og høst, og går det som jeg har lyst skal vi jo ha oss endel netter i telt i vår også. Og med vi, mener jeg jeg og ungene, kanskje.. Muligens det blir bare jeg. Og minstemann.. Who knows, JEG vil iallefall prøve telt livet! 😉

Og synes du strikkenettet er awesome, send gjerne en mail så for å bestille! (da blir det dog uten skrivefeil altså)
// reklame for egen eplenikkers