Folk Altså…❤︎

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er så uendelig takknemlig for dere gode sjeler.

For som de fleste vet, så startet jeg opp Eplenikkers sin fysiske butikk/et slags showroom 17. februar. Egentlig noen uker for tidlig, da planen egentlig var 2. eller 3. uka i mars, men tilfeldighetene ville det bare sånn til at 17. februar ble en fin dag.

Det var kaker, NRK og åpningsdag, det var folk, familie og venner. Og meg, som hadde trua på at dette skulle gå finfint. Kreativt verksted, der jeg skulle sy, skape, designe og gjøre meg et slags levebrød. Men det var før. Før koronane kom og bare «Nope». Omsetningen min har gått fra «dette skal nok muligens gå bra!» til «har ikke råd til smør på skiva en gang» sånn ca.

Så i desperasjonen (og depresjonens) navn her en morgen tok jeg til internett. Jeg gjorde noe som jeg syntes var utrolig flaut, men når man ikke har noe å tape, sånn bortsett fra bedriften sin da, så gjør man de rareste ting.

Jeg oppretta en Spleis. En Eplenikkers-spleis.

Og fok har begynt å støtte den! Første dagen sjekka jeg hyppig og måtte felle noen tårer hver eneste gang. Folk er rause! Innmari rause!
Og jeg har kun delt den på facebook! Folk altså ❤︎❤︎

Det er fortsatt litt igjen til målet, for det koster med lokale, strøm og sånne ting, og om du har lyst å bidra med en tier eller tre (eller mer eller mindre) hadde jeg satt utrolig stor pris på det! Og om du kan dele hadde det også vært flott, men ingen tvang 😉

Egenlig ville jeg bare takke.. Folk.. Som stiller opp når man virkelig er langt nede, og egentlig ikke ser noen annen utvei enn å pakke sakene, nå har jeg iallefall håp om at man som lite enkeltmannsforetak kanskje kommer seg gjennom dette og får fortsette på andre siden av denne koronaen som bare kom å snudde opp ned på alt

❤︎

Her er linken til spleisen! Igjen.. 😉